Next Generation Me

Sosial og helsedirektoratet melder at mer enn en million nordmenn har hatt problemer med å gjennomføre arbeidet sitt på grunn av god gammeldags bakrus eller fyllesjuke om du vil. Med så store tall er dette et ganske så interessant kulturelt fenomen. Fravær i norsk arbeidsliv er tydeligvis noe helt spesielt.

Ikke bare er det helt ok at man bruker litt flere egenmeldinger enn nødvendig mot slutten av året “for å få brukt dem opp”, det er rett og rimelig og forventet. Like akseptert og forventet er det at ansatte koser seg på kveldene med en øl eller 10 for så å møte på jobb, grønne i ansiktet og med følelsen av å bli slått innvendig i hodet med slegge.

I bunn og grunn er vel alle vi nordmenn enige i; at det er hyggelig å ha det hyggelig og at det sosialt å være sosiale også med kollegaer. Likevel “begynner” det kanskje å en god del piler som peker i retning av at vi har en kultur i arbeidslivet som ikke helt er konkurransedyktig med de kulturene vi møter og vil møte i den store “flate verdenen” (Ref. Friedman).

Hvordan kan en norsk bedrift med følgende omtrentlige tall henge med…?

15% redusert kapasitet på en vilkårlig dag i uken (fyll),
6-9,4% kontinuerlig sykefravær (hhv. kvinner og menn),
vesentlig høyere lønn enn resten av verden eksempelvis Mc´Donalds timelønn i Norge: ca 110 kr UK: ca 45 kr.
25% kortere arbeidsdag (7.5 mot 10t) osv.

Listen av interne og også eksterne faktorer er sikkert mye mye lenger.
(Eksempelvis 28% selskapsskatt mot EU landenes stadig dalende satser).

Noen som sa konkurransefortrinn?

Share This